“Den russiske motstandens ansikter” — en serie med internasjonale utstillinger om russiske statsborgere som har gjort motstand mot det kriminelle Putin-regimet og endt opp i fengsel. “Folk i Russland elsker Putin”, “De fleste i Russland støtter krigen”, “Folk i Russland protesterer ikke” — er klisjeer man ofte hører i forskjellige land fra dem som ikke er kjent med den reelle situasjonen i Russland.
Vi er en gruppe lokalpolitikere og antikrigsaktivister, som har vært nødt til å forlate Russland. Vi presenterer her et prosjekt som er ment for å knuse disse stereotypiene. Vårt mål er å dele historiene til dem som har kjempet i over 20 år for borgerrettigheter, ytringsfrihet og rettferdige valg. Og, naturligvis, mot krigen.
“Den russiske motstandens ansikter” er ikke bare politikere, som har kjempet åpent for et friere Russland. De er også vanlige borgere som ikke kunne leve med den villedende propagandaen og invasjonen av et naboland. De er menn og kvinner, unge og gamle, politiske aktivister, kunstnere, forskere, studenter, fedre, og mødre. Alle er kastet i fengsel, noen for få år, andre for tiår.
Det er 590 politiske fanger i Russland ifølge den eldste menneskerettighetsorganisasjonen i Russland, Memorial. Vi ønsker å dele deres historier. Gjennom denne utstillingen vil vi vise ansiktene og skjebnene til mennesker som står imot Putin- regimet. Det er folk i Russland som er imot krigen, de protesterer, de deler sine meninger på sosiale medier, de distribuerer antikrigsbrosjyrer, de setter fyr på militære innrullerings- og vervingskontorer, de sørger for konkurranse ved politiske valg, de leder menneskerettighetsorganisasjoner, de gjennomfører antikorrupsjonsavsløringer og organiserer antikrigsaktiviteter. Verden bør vite om dem.
- Utstillingen fant sted i Oslo i desember 2023,
- så flyttet den til Kirkenes og stod der i februar 2024,
- nå er utstillingen i Mo i Rana, f.o.m. den 15. mai t.o.m. den 31. august.
Støtt prosjektet: https://www.politzk.com/support.
Prosjektorganisatorer:
- Elena Filina (konsept og overordnet styring),
- Arshak Makitsjan (konsept),
- Ilja Azar (forfatter og redigering av tekster),
- Sergej Novikov (prosjektdesigner),
- Jekaterina Demina (utstillingsdesign),
- Kristina Morogina (sosiale nettverk),
- Jurij Velnov (teknisk støtte), Anna Desjatova (korrekturlesing),
- Vasilij Khorosjilov (chatGPT), Maksim Obodets (video).
Prosjektbilder av Aleksander Astakhov, Darja Kornilova, og andre.
Prosjektet støttes av: Stiftelsen “Fritt ord” og private bidrag
Prosjektet i Norge arrangeres av Smårådina: for demokrati i Russland ved hjelp av frivillige.
På denne side kan man lese norsk oversettelse av de 16 historiene.
- Aleksej Gorinov
- Ilja Jasjin
- Aleksei Nuriyev, Roman Nasryev
- Vladimir Kara-Murza
- Mikhail Kriger
- Lilia Tsjanysjeva
- Jurij Dmitriev
- Aleksej Navalnyj
- Andrej Pivovarov
- Sasja Skotsjilenko
- Natalia Filonova
- Dmitrij Ivanov
- Maria Ponomarenko
- Aleksej Moskaljov
- Zarifa Sautieva
- Vsevolod Korolyov
Aleksej Gorinov
Lokalpolitiker
7 år fengsel
Den 15. mars 2022 deltok politikeren Aleksej Gorinov i et helt vanlig møte i bydelsutvalget i Krasnoselskyj distriktet i sentrum av Moskva. Et av punktene på agendaen var arrangering av en tegnekonkurranse for barn i forbindelse med den internasjonale barnedagen 1. juni. “Hvordan kan vi lage konkurranser for barn når barna våre dør hver dag? Jeg kan fortelle dere at rundt hundre barn har dødd i Ukraina til nå. Jeg synes at vi må gjøre alt vi kan for å stoppe denne krigen og trekke Russlands militære styrker ut av Ukraina”, har Gorinov sagt på møtet. Han fikk støtte fra bydelsutvalgets leder, Elena Kotjonotsjkina.
Påtalemyndighetene hadde lagt merke til samtalen på møtet og ved å bruke loven som forbyr å spre falsk informasjon om Russlands militære styrker, åpnet en straffesak mot begge styrevalgsmedlemmer. Kotjonotsjkina klarte å reise fra Russland, mens Gorinov valgte å bli værende i landet. Han ble igjen for å ikke nødvendigvis utfordre det politiske regimet, men fordi han var sikker på at han ikke gjorde noe galt.
“Ingen har trakassert eller truet meg. Det var ingen tegn på at jeg befant meg i fare helt til jeg ble arrestert. Jeg er fremdeles overrasket over at påtalemyndighetene er ute etter meg. Og med hvilken iver!”, sa han i november 2022.
Aleksej Gorinov var aktiv i lokal politikk allerede i sovjettiden. Han pleide å jobbe i Moskva Ingeniør Institutt for geodesi, flyfotografering og kartografi som forskningsassistent og satt i bydelsutvalget i Dzjerzjnskij bydel. Han minnes den tiden med nostalgi — det var mye friere enn det er nå. Det at Boris Jeltsin valgte å knuse politisk motstand med stridsvogner i 1993, gjorde Aleksej opprørt. Han mente man gikk vekk fra demokratiet og forlot bydelsutvalget kort tid etterpå. På 2000-tallet hjalp Gorinov dem som var blitt arrestert på demonstrasjoner. Han ble etter hvert en etterspurt advokat.
Gorinov var rolig og stoisk under hele rettssaken. Plassert i et bur i en rettslokale dro han fram et ark der det stod: “Trenger dere virkelig fortsatt denne krigen?” Vaktene i retten prøvde forgjeves å hindre Gorinov å vise arket. Han ble dømt til 7 års fengsel og ble den første i Russland å få en reell fengselsstraff for å spre “falsk” informasjon om Russlands militære styrker.
Ilja Jasjin
Politiker
8,5 års fengsel
Grunnen til at straffesaken mot politikeren Ilja Jasjin ble opprettet var en Youtube-sending der han fortalte om krigsforbrytelser begått av Russlands militære styrker i Butsja, i Ukraina. Hans skyld ble dermed kun det faktum at han nektet å formidle den offisielle versjonen til Russlands Forsvarsdepartementet. Den offisielle versjonen var at alle påstander om at Russlands militære styrker var innblandet i drap på sivile i Butsja, var en “provokasjon og løgn”.
Jasjin har fått flere “hint” fra myndighetene om at han helst bør reise fra Russland eller tie stille. Han har imidlertid sagt offentlig at han ikke har tenkt å forlate Russland og skal fortsette å si sannheten om krigen i Ukraina.
Han sa følgende i sitt sluttord til retten: “Putin er en krigsforbryter. Han og jeg kommer nok til å bytte plass i fengselet. Å vite at jeg er moralsk overlegen disse morderne, som har kapret den politiske makten i Russland, gir meg styrke og utholdenhet. De vet at jeg ikke er redd for dem. Jeg reiste hverken vekk eller ba dem om nåde. Å vite at jeg har et ansvar for mitt land gir meg også styrke”.
Jasjin har vært opposisjonspolitiker i mange år. Han kom i politikken tidlig på 2000-tallet da han var student og deltok på flere politiske bevegelser. I 2006 sammen med en til klatret han på en bro rett ved Kreml i Moskva for å henge banneret: “Gi valget tilbake til folket, skurker!”. Han var en av de nærmeste vennene til Boris Nemtsov (en opposisjonspolitiker som ble drept i Moskva i 2015), og en av de nærmeste støttespillerne til Aleksej Navalnyj, som sitter fengslet i Russland i dag.
Flere ganger stilte Jasjin (40) til valg, både lokalt og regionalt, men gang på gang ble han diskriminert og hindret for å delta. I 2017 klarte han likevel å vinne et lokalt valg i Moskva og ble valgt til Krasnoselskij bydelsutvalget i Moskva.
I slutten av 2022 ble Jasjin dømt til 8,5 års fengsel. I sluttordet til retten sa han blant annet følgende: “Vær så snill, ikke gi opp! Husk, dette er vårt land. Landet vårt er verdt å kjempe for. Vis mot og gjør motstand til ondskapen. Beskytt din gate, din by, og viktigste av alt, beskytt hverandre. Vi er mange flere enn man ville tro, og sammen har vi mye makt”.
Aleksei Nuriyev
Brannman
Roman Nasryev
Politimann
19 års fengsel
1. August 2023 meldte russiske massemedier at 11 militære vervingskontorer hadde blitt satt i brann i Russland på ett eneste døgn. I mange tilfeller viste brannstifterne seg å være eldre mennesker: i Arkhangelsk, for eksempel, ble vervingskontoret satt fyr på av en 76 år gammel pensjonist, og i Kaluga av en 78 år gammel pensjonist. Alle disse hevder at de ble presset til å gjøre dette av telefonsvindlere — enten ved å true deres slektningers helse, eller ved å love å annullere forbrukslånet deres.
Det er slik at det finnes brannstiftere i Russland som har ekte motivasjon. Det var derfor to innbyggere av byen Bakal i Tseljabinsk region — lederen til brann- og redningsenheten, 37 år gamle Aleksey Nuriyev, og 28 år gamle Roman Nasryev — forsøkte å sette fyr på det lokale militære innrullerings og vervingskontor. De lyktes ikke: brannen ble slukket av en vakt, og kun en bit av linoleumsgulvet ble skadet.
To brannstifterne ble ikke bare anholdt, men også dømt for å ha begått en terrorhandling, noe som førte til harde straffer. Dommeren dømte dem begge til å sone 19 år i straffekoloni.
Deres nærmeste beskriver de to vennene fra Bakal (Tsjeljabinsk region) som familiemennesker som elsker å tilbringe tid med barna sine. Nuriyev har en liten datter og en 19 år gammel stesønn. Nasryev har en 4 år gammel datter, og en liten sønn som kom til verden mens faren var varetektsfengslet. I sitt vitnesbyrd fortalte Nasryev at hans forhold til krigen i Ukraina begynte å endre seg i slutten av våren 2022 til det negative på grunn av at “mange av Ukrainas sivile begynte å dø”. Det som ledet vennene til å sette fyr på militær vervingskontor var erklæringen om militær mobilisering i Russland. Nuriyev var livredd for sin stesønn, som er i vernepliktig alder.
I juli i 2023 anerkjente menneskerettighetsforkjempere fra “Memorial” Nuriyev og Nasryev som politiske fanger, selv om man tidligere hadde ment at den voldelige karakteren til handlingen deres var en hindring for å få denne statusen. Men denne gangen bestemte “Memorial” at “i retten ble hverken hensikten til å utgjøre fare for liv eller at de anklagde ønsket å destabilisere driften til myndighetsorganer bevisst”, og at “deres handlinger kan heller dømmes etter lettere lovbestemmelser om overlagt skadeverk på eiendom”.
Nuriyev og Nasryev regner heller ikke sin handling som terrorisme. I rettssalen sa Nasryev: “Jeg har sett på sosiale medier at folk viser sin uenighet med mobiliseringen og ‘den militære spesialoperasjonen’ ved å begå lignende handlinger. Ut ifra samtaler med de rundt meg konkluderte jeg med at slike handlinger ikke sprer frykt blant folket, siden ingen noen gang har blitt skadet som et resultat av dem. Som regel så forholder folk seg forståelsesfulle til en slik protesterklæring.”
Vladimir Kara-Murza
Politiker, journalist
25 års fengsel
28. april 2023 trådte endringene i den russiske straffeloven, som åpner for livstid for landsforræderi, i kraft. På en måte var politikeren Vladimir Kara-Murza “heldig”. To uker tidligere ble han dømt for landsforræderi for å ha samarbeidet med en “uønsket” organisasjon “Otkritaja Rossija / Åpen Russland”* og “spredning av falske nyheter” om den russiske hæren, og fikk “bare” 25 års fengselsstraff.
* Organisasjonen “Otkritaja Rossija / Åpen Russland” ble etablert av opposisjonelle Mikhail Khodorkovskij i 2001 og erklært som “uønsket” og dermed forbudt i Russland av de russiske myndighetene i 2017.
Kara-Murza har i mange år vært en konsekvent kritiker av makthavende i Russland. Sammen med sin venn, politikeren Boris Nemtsov**, kjempet han for innføringen av internasjonale sanksjoner mot Russlands tjenestemenn, forretningsfolk, sikkerhetsstyrker og dommere som reaksjon på døden til advokaten, Sergei Magnitskij***. Kara-Murza klarte å overbevise amerikanske kongressmedlemmer om at “Magnitsky Act” burde omfatte ikke bare de som var ansvarlige for Magnitskijs død, men også de som står for “grove menneskerettighetsbrudd i Russland”.
** Boris Nemtsov var visestatsminister da Boris Jeltsin var president i Russland. I 2015 ble Nemtsov skutt av leiemorder på den Røde plassen i Moskva.
*** Magnitsky Act er navnet til sanksjonspakke i USA rettet mot mennesker som er innblandet i døden til advokaten Sergei Magnitskij i 2009.
Under varetektsfengsling ble helsetilstanden til Kara-Murza kraftig forverret. Han hadde vekttap på 20 kilo og ble diagnostisert med perifer nevropati. Perifer nevropati er tilstanden når perifere nervene i kroppen, særlig i føttene, ikke fungerer som de skal. Det er ikke lov å fengsle folk med en slik diagnose. Mest sannsynlig fikk Kara-Murza perifer nevropati etter å ha vært forgiftet. Han ble forsøkt forgiftet to ganger, i 2015 og 2017. To ganger var politikeren døden nær. I 2021 avslørte journalister at FSB-agentene som stod bak forgiftningen av Aleksej Navalnyj med nervegiften Novitsjok i 2020, fulgte etter med Kara-Murza.
Kara-Murza er overbevist om at noen har forsøkt å drepe ham for hans opposisjonelle virksomhet og lobbying Magnitsky Act. Russlands myndigheter regner ham som landsforræder. Om Magnitsky Act sier Kara-Murza at loven ikke er “antirussisk, men prorussisk”, og at den dagen Russland får et oppegående rettsvesen, blir han den første som skal jobbe for loven blir opphevet.
Etter Russlands invasjon av Ukraina tok Kara-Murza en tydelig antikrigsposisjon. Han nektet å forlate Russland til tross for høy risiko for å bli arrestert. “Jeg vet at dagen vil komme da mørket over landet vårt forsvinner. Når svart vil bli kalt svart, og hvitt vil bli kalt hvitt; når det blir offisielt erkjent at to pluss to faktisk er fire; når en krig vil bli kalt for en krig, når en diktator vil bli kalt en diktator; og når de som oppildnet og startet denne krigen og ikke de som prøvde å stoppe den, blir ansett som kriminelle”, sa han i sitt sluttord til retten.
Dommen på 25 år ble utstedt av dommeren Podoprigorov, som selv står på sanksjonslisten i Magnitsky Act.
Mikhail Kriger
Aktivist
7 års fengsel
Etter begynnelsen av krigen i Ukraina har sangen “Tsjervona kalina”* blitt et av symbolene på motstand mot russiske okkupanter. Sangen er en marsj til ukrainske legionærer under den første verdenskrig. I februar 2022 ble den fremført av vokalisten i hiphop- og rockbandet “Boombox”. Vokalisten har tidligere vervet seg inn i sivilforsvaret i Kyiv.
* Tsjervona Kalina kan oversettes som Rød Krossved.
Ikke overraskende er folk som synger “Tsjervona kalina” i Russland, blitt forfulgt. På Krim halvøya fikk en restauranteier 15 døgn i fengselet for at sangen ble spilt i et bryllup på hans restaurant. I tillegg til ham, fikk dj-en og danseren 9 døgn i fengsel, moren til brudgommen — 5 døgn, og moren til bruden- en bot på 40000 rubel.
Mikhail Kriger, aktivisten i en russisk anti-Putin bevegelse, sang “Tsjervona kalina” i “buret” i en rettssal, da aktoren ba om ni år i en sikkerhetsfengsel for Kriger som straff. Kriger fikk anklage for “offentlig forsvar av terror” og “offentlig oppfordring til hat”.
Anklagen mot Mikhail bygger på to poster han har publisert på Facebook. I den ene skrev han: “Det er tydelig at vårt land er kapret av monstre fra Tsjeka**. Monstrene spiser folk levende og koser seg med det”. I samme post kalte han personen som sprengte seg selv foran FSBs kontor i Arkhangelsk i 2018 for en helt. Den andre Facebook-posten til Kriger var om presidenten Putin og lydet slik: “Tro meg, når og hvis jeg lever lenge nok til at dette KGB-krapylet blir hengt, så skal jeg gjøre alt jeg kan for å delta på denne oppløftende begivenheten”.
** Tsjeka (ЧК) er sikkerhetspolitiet i Sovjetunionen, forløperen til KGB og dagens FSB.
Kriger er kanskje ikke den mest kjente, men veldig aktive deltaker i demokrati- og menneskerettighetsbevegelse i Russland siden slutten av 80-tallet. Han har regelmessig deltatt i demonstrasjoner og kampanjer for å støtte politiske fanger. Kriger har jobbet som gravemaskinfører, og har de siste årene drevet med utleie av anleggsmaskiner og varelevering.
Selv om Kriger ikke kan regnes som noen opposisjonsleder, valgte myndighetene å dømme ham i 2023 for postene han hadde skrevet for flere år siden og bure ham inn.
Man kan si at Kriger har sagt det mange i Russland tenker, men er redde for å si. Man er redd for å si noe liknende for å ikke havne i fengsel.
I mai 2023 ble Kriger dømt til 7 års sikkerhetsfengsel.
Lilia Tsjanysjeva
Politiker
7,5 års fengsel
Lilia Tsjanysjeva er utdannet ved Finans Akademi i Moskva. Hun jobbet som revisor i selskapet Deloitte i byen Ufa og hadde flotte karriereutsikter. I 2017 sa hun imidlertid opp jobben for å dedikere all sin tid til kamp mot Putin-regimet i Russland.
Lilia har engasjert seg i politikken og ledet Aleksej Navalnyjs valgkontor i Ufa, hovedstaden i Republikken Basjkortostan. Kontoret hadde hovedansvar for arrangering av valgkampanjer. Lilia deltok i lokale valg og markerte seg på miljøprotesten for bevaring av naturområdet Kusjtau, der myndighetene tidligere hadde bestemt å utvinne kalkstein.
Etter at Aleksej Navalnyj ble ulovlig fengslet i 2021 og hans valgstab erklært som ekstremistiske, forlot mange aktivister Russland. Lilia ble igjen i Ufa.
Hun bestemte seg for å ta en pause fra politikken for å være med familien. Lilia giftet seg et halvår før hennes arrest og fengsling. Mannen hennes, Almaz Gatin, har det vanskelig å forsone seg med at hans kjæreste er i fengselet. Han fortsetter å kjempe for Lilia og har blant annet sagt følgende: “Jeg er overveldet over hvor mye styrke en kvinne kan ha, som er villig til å kjempe ikke så mye for seg selv som for sitt hjemsted og folk. Jeg er takknemlig til Gud for at jeg har truffet en slik kvinne i mitt liv”.
Lilia ble anklaget for “opprettelse av et ekstremistisk samfunn” og “propaganda for organisasjonen som bryter individuelle rettigheter og friheter”, selv om denne organisasjonen — Navalnyjs valgstab — drev kun med politikk.
14. juni 2023 ble Tsjanysjeva dømt til 7,5 års fengsel.
Jurij Dmitriev
Menneskerettighetsaktivist
15 års fengsel
1. juli 1997 avdekket menneskerettighetsaktivisten og historikeren, Jurij Dmitriev, en massegrav med ofre for Den store terroren i utkanten av byen Medvezjegorsk. Massegraven fikk navnet Sandarmokh. Senere ledet Dmitriev den karelske avdelingen av “Memorial”, en organisasjon som driver med kartlegging av de politiske forfølgelsene i Sovjetunionen og dagens Russland. Etter at Putin, som har bakgrunn fra KGB*, kom til makten, ble “Memorial” forfulgt. Organisasjonen fikk først stempel som “fremmedagent” i 2014 og krevd oppløst i 2021.
* KGB var etterretningstjenesten og sikkerhetspoliti i Sovjetunionen.
En av metodene for å skremme og legge press på de ansatte i “Memorial” var straffesaker mot ledere av organisasjonen og menneskerettighetsaktivistene. Natt til 27. juni 2018 ble Dmitriev arrestert og anklaget for produksjon av barnepornografi, samt ulovlig besittelse av våpen. Det formelle påskuddet ble fotografier av adoptivdatteren hans, som ble tatt i forbindelse med helsedagboka hennes og rapportering til barnevernet.
Rettssaken pågikk i fem år. Dmitriev ble først frikjent i retten, men påtalemyndighetene anket dommen og opprettet en ny straffesak mot menneskerettighetsaktivisten. Denne gangen var han anklaget for voldshandlinger av seksuell karakter utført mot en mindreårig.
Dmitriev ble dømt til 3,5 års straffekoloni, men senere ble dommen utvidet til hele 15 år. Journalisten Renat Davletgildejev kommenterte dommen slik: “De tok hevn på historikeren Dmitriev. Han kalte de folka, som i de siste årene har blitt vanlig å henge opp på veggene på statlige kontorer, for det de var — mordere. Han har også lagt frem bevis på forbrytelsene begått av fortidens tsjekister**, som nåtidens tsjekister har gjort til sine forbilder”.
** Tsjekist var en som jobbet i forgjengeren til KGB, Tsjeka.
Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial ble i 2022 en av tre Nobels fredsprisvinnerne. Etter at krigen i Ukraina brøt ut, ble de fleste ansatte nødt til å forlate Russland. Mot de få som ble igjen i Russland ble straffesaker opprettet, og Memorials nettside er blokkert i landet.
Aleksej Navalnyj
Politiker
19 års fengsel. Drept i fengsel den 16. februar 2024.
“Dere kanskje tenker at jeg er gal og alle dere andre er normale. For det gir jo ingen mening å svømme mot strømmen, sant? Men for meg virker det som om det er dere som er gale. Dere har kun ett liv gitt av Gud og hva har dere tenkt å bruke livet på? For å ta på seg en dommerkappe, en finlandshette for å så beskytte dem som stjeler fra dere? For å hjelpe han som eier ti palasser for å bygge det ellevte?*”, sa den mest kjente opposisjonspolitikeren i Russland, Aleksej Navalnyj, til dommerne under enda en rettssak mot ham i juli 2023.
* Navalnyj viser til palasset, bygd for presidenten Putin. Han og hans kollegaer har undersøkt og offentliggjort dette i filmen “Et palass for Putin. Historien om den største bestikkelsen”.
Noen dager senere ble Navalnyj dømt til 19 års fengsel for finansiering av ekstremisme, opprettelse av en “ekstremistisk organisasjon” og for “oppfordring til ekstremisme på Internett”. På dette tidspunktet var Navalny allerede i fengsel og rettssaken mot ham ble ført bak lukkede dører.
I august 2020 ble Navalnyj akutt syk mens han satt på fly. Han havnet i koma og ble innlagt på et sykehus i byen Omsk i Russland. Takket være offentlig press ble han senere fløyet til Charité-klinikken i Tyskland. Den tyske regjeringen opplyste at Navalnyj var blitt forgiftet med en nervegift av type Novitsjok. Uavhengige journalistiske undersøkelser viste at Navalnyj var blitt forsøkt drept av FSB, som tidligere hadde prøvd å forgifte politikeren Vladimir Kara-Murza (to ganger), forfatteren Dmitrij Bykov og andre opposisjonelle.
Til tross for den åpenbare risikoen for å bli arrestert, dro Navalnyj tilbake til Russland i januar 2021. Ved ankomst på flyplassen ble han arrestert.
Han ble først dømt til 3,5 års fengsel. Deretter ble strafferammen økt til 9 år i fengsel. Navalnyj påpekte at han holdt sitt sluttord til retten hele syv ganger i løpet av 1,5 år og hele rettsforfølgelsen mot ham liknet en komedie.
Den siste dommen på 9 år sjokkerer ikke bare med sin lengde, men også med rettens avgjørelse å velge et “særegent soningsregime” som straff. Vanligvis er det terrorister og seriemordere som plasseres i fengsler med “særegent soningsregime” i Russland. Det er særegent på den måten at lys aldri slås av på cellene. Man soner mye i isolasjon, uten å kunne kommunisere med medinnsatte. Man får ikke lov til å få besøk av sine nærmeste eller sende brev til dem de første 10 år av soningen.
Russlands myndigheter har klart å ikke bare rydde Navalnyj av veien. Hans valgkontorer og den Antikorrupsjons fond (ACF) han har ledet ble også stemplet som ekstremistiske organisasjoner. Straffesaker har blitt ført mot hans tidligere medarbeidere: Lilija Tsjanysjeva fikk 7,5 års fengsel, koordinatoren i Barnaul-valgkontoret, Vadim Ostanin, fikk 9 års fengsel, teknisk direktør for Youtube kanalen Navalnyj Live, Daniel Kholodnyj fikk 8 års fengsel.
Selv om Navalnyj er i fengsel, fortsetter teamet hans å jobbe fra utlandet og avsløre korrupsjon på høyt nivå.
Andrej Pivovarov
Politiker
8,5 års fengsel
Det er 31. mai 2021, og flyet som skulle dra fra St. Petersburg til Warszawa hadde allerede kjørt ut på rullebanen, men det stanser brått. I flyet sitter tidligere direktør av “Åpent Russland”, Andrej Pivovarov (“Åpent Russland” er en ikke-statlig organisasjon, grunnlagt av tidligere politiker Mikhail Khodorkovskiy). Han ringer kjæresten sin, Tatjana Usmanova, og forteller at en FSB-bil er i ferd med å kjøre opp til trappeoppgangen til flyet.
Pivovarov ble tatt ut av flyet og arrestert. Han ble anklaget for “deltakelse i en uønsket organisasjon”. Etter russiske lover regnes utenlandske eller internasjonale ikke-statlige organisasjoner som uønsket. Grunnen er at de “kan utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet og landets forsvarsevne”. Det er forbudt for disse å operere i Russland og russere som samarbeider med dem risikerer fengselsstraff.
Det er over 100 slike uønskede organisasjoner i Russland per nå (høsten 2023). Blant disse er slike uavhengige medier som TV-kanalen “Dozjdj” og avisen “Novaja Gazeta Europa”, men også Greenpeace og World Wildlife Fund (WWF).
15. juli 2022 ble Pivovarov dømt til 4 års straffekoloni. Hans støttespillere er sikre på at politikeren havnet i fengsel fordi han i mange år hadde kjempet mot Putin-regimet, og tenkte blant annet å delta i parlamentsvalget i 2021. Han lanserte en valgkampvideo kun ti dager før arrestasjonen. Der sier han: “Selvsagt forstår jeg risikoen som jeg påtar meg. Men jeg er ikke redd for press eller forfølgelse. Og jeg er klar for å ta på meg dette ansvaret. Jeg har en sønn. Han er et lite barn og går ikke ennå på skole, men jeg vil at han skal vokse opp i et fritt Russland”.
Til tross for alt ble Andrej Pivovarov registrert som kandidat til parlamentsvalget, men måtte føre sin valgkampanje fra fengselscellen.
Pivovarov soner i straffekolonien IK-7 i Karelia. Han sitter for det meste i en egen celle, isolert fra andre fanger. Dette er praktisk talt et “fengsel i fengselet”. Sengen som han sover på blir selet opp til veggen mellom klokken 5 om morgenen og 9 om kvelden, en skrivepenn får han utdelt “om det står på timeplanen”, Han er fratatt all tilgang til informasjon. Han har kun mulighet til å høre på radio.
I juli 2023 giftet Pivovarov seg med kjæresten Tatjana Usmanova. Vigselen ble holdt i straffekolonien.
Sasja Skotsjilenko
Kunstner
7 års fengselsstraff
Kvelden 31. mars 2022 gikk Sasja Skotsjilenko for å handle matvarer i St. Petersburg. På butikken byttet hun prislappene med små lapper som inneholdte informasjonen om et bombeangrep på teater i Mariupol og drap på sivile i Ukraina. En 72 år gammel kunde oppdaget lappene og anmeldte Sasja til politiet. Sasja ble arrestert og satt i varetekt der hun satt fra april 2022 frem til november 2023. For sitt antikrigsstandpunkt risikerte hun mellom fem og ti år i fengsel.
I 2014 ble Sasjas tegneserier “Bok om depresjonen” utgitt. I den forklarte hun hva depresjonen var og hva som kan være symptomer på depresjon. Etter krigens utbrudd gikk hun til sivile protester og arrangerte “Verdens syltetøy” der alle som ville, kunne komme. Hun tegnet også serier av postkort “Kjærlighet er sterkere enn krig og død” og “Menneskets liv er uvurderlig”.
I varetekten klaget Sasja flere ganger på at helsetilstanden hennes forverret seg. Hun fikk tilbakefall av depresjonen og fikk ingen medisinsk hjelp. Hun har bipolar lidelse og gluten allergi, men fikk ikke lov til å få glutenfri mat eller medisin fra besøkende.
Nylig skrev hun fra varetekt: “Det har seg slik at jeg representerer alt det som Putin-regimet ikke tåler: kreativitet, pasifisme, LGBT, opplysning om psykiatri, feminisme, humanisme og kjærlighet til alt som fargerikt og uvanlig”.
Hennes kjæreste, Sofja Subbotina, arrangerer støttemarkeringer for Sasja. De fikk ikke lov hverken til å se eller ringe hverandre på ett år. Sommeren 2023 fortalte Sofja at hun ble diagnostisert med kreft.
16. november 2023 ble Skotsjilenko dømt til 7 års fengsel.
Natalia Filonova
Pensjonist
2 år og 10 måneders fengsel
I Burjatia, der pensjonisten Natalia Filonova bor, foregikk den militære mobiliseringen på den harde måten. Menn ble pågrepet midt på gata og sendt til et militært vervingskontor. Politi gikk fra dør til dør for å hente menn til krigen i Ukraina.
Natalia har alltid vært aktiv og kjempet for menneskerettigheter. Hun har gitt ut avis og samarbeidet med opposisjonelle politiske bevegelser. Etter 24. februar 2022* tok hun en tydelig antikrigsposisjon.
* 24. februar 2022 angrep Russland Ukraina militært.
I april, på en buss hun tok, så Filonova bokstaven Z. Bokstaven er brukt som et symbol på russisk militær aggresjon i Ukraina. Filonova krevde å få bokstaven fjernet fra bussen. Sjåføren ringte politiet istedenfor.
Da Natalia i september 2022 gikk ut i gatene for å protestere mot militær mobilisering, ble hun arrestert. Den 60 år gamle kvinnen ble anklaget for fysisk angrep på fire politimenn under transportering i politiets buss. En politibetjent påstod at Natalia hadde stukket ham i ansiktet med en penn, den andre at hun hadde brukket fingeren hans.
Natalia ble satt i husarrest etter det for hjemme hadde hun en funksjonshemmet fostersønn å forsørge. Det var da tragedien skjedde. Mannen hennes, som bodde i en annen landsby, fikk hjerteinfarkt. Fostersønnen var på besøk hos mannen til Natalia da det skjedde. Hun informerte dermed politiet at hun ville være nødt til å forlate boligen sin og besøke den syke mannen.
Selv om hun hadde forklart grunnen til politiet, ble hun straffet for å bryte husarrest. Hun ble satt i varetekt og sønnen hennes ble sendt på barnehjem. Senere fikk hun høre fra sønnen at han ble mobbet, sannsynligvis etter direkte ordre fra bestyreren.
Filonova erklærte sultestreik deretter, men det førte ikke til noe. 31. august fikk hun en dom, — 2 år og 10 måneders fengselsstraff.
Dmitrij Ivanov
Student, aktivist
8,5 års fengsel
Den 1. juni 2022 var dagen da Dmitrij Ivanov skulle forsvare sin hovedoppgave ved fakultetet for matematisk dataanalyse og kybernetikk ved Moskva Statsuniversitetet. Ivanov dukket ikke opp på universitetet fordi han befant seg da i arrest. Han ble pågrepet etter anklage om "gjentatt brudd på adferdsregler på demonstrasjoner“ og ble plassert i en varetekt for 25 døgn. Den 25te dagen Ivanov satt i varetekt, ble han presentert for en strafferettslig anklage. Han ble også utvist fra universitetet i juli 2022.
De som kjenner Ivanov mener at han har talent for realfag, men et rolig liv som dataanalytiker var ikke noe for ham. Den første gangen Ivanov deltok på en demonstrasjon var i 2017. Demonstrasjonen handlet om korrupsjonsjegeren Aleksej Navalnyjs etterforskning av statsminister Dmitrij Medvedev. Etterforskningen trigget mange ut av hjemmene sine på gatene i protest. Den gang var han mindreårig og ble hentet fra arresten av sin mor, som ba ham om å ikke delta på flere demonstrasjoner.
Men Ivanov visste allerede da at han kom til å kjempe for rettferdigheten. I 2018, da titalls studenter og lektorer ved Moskva Statsuniversitetet (MSU) reagerte mot at området rett under vinduer av hovedbygget MSU ble planlagt å være fan-sone for fotball-VM, dannet Ivanov en anonym kanal på Telegram, “Protest MSU”.
Ivanov var aktiv og erklærte sin støtte til politiske fanger, på nettet og ved å overvære rettssaker. Han deltok i nesten alle protestdemonstrasjoner og irriterte mange av politibetjente. Han havnet gjentatte ganger i arrest. I perioden 2020 — 2022 satt han inne i arrest til sammen i 100 dager.
Da krigen i Ukraina brøt ut, fikk politiet anledning til å “kvitte seg med” denne brysomme aktivisten. Ivanov ble anklaget for publisering av falsk informasjon om de russiske militærstyrkene i elleve poster på hans Telegram kanal. “Alle anklager mot meg er absurde. Loven jeg er anklaget for, burde aldri eksistere. Å fortelle sannheten er lett og hyggelig for meg” — uttalte Ivanov i retten.
I utdrag fra Ivanovs saksdokumentasjon står det: “Ved sine straffbare handlinger har Ivanov forvirret mange om lovligheten til handlingen til Russlands militære styrker under spesialoperasjonen. Han har diskreditert russiske militære styrker og undergravd deres autoritet ved å påføre borgere følelser av angst, uro og utrygghet.”
I mars 2023 ble den 23 år gamle Dmitrij Ivanov dømt for denne “kriminelle” handling til 8,5 års ubetinget fengsel.
Maria Ponomarenko
Aktivist, journalist
6 års fengsel
Maria Ponomarenko ble politisk aktiv da hun allerede var over 40 år. I 2020 ble hun interessert i problemene til barn som tidligere hadde vært på barnehjem, og som på grunn av korrupsjon ikke hadde fått boligene som var blitt lovet dem. Det var da hun fikk seg jobb i online-prosjektet Rusnews, som er kjent for å strømme protestaksjoner i Russland på nettet.
Aktivisten lyktes i å få reist straffesaker mot embetsmennene ved barnehjemmene. “Hun snudde et skikkelig vepsebol på hodet. Hun ble utsatt for alt — trusler mot familien, truende telefoner, for ikke å nevne bøtene og politiet. Noen ganger sa jeg til og med til henne: — Maria, kan du roe deg ned? Jeg er bekymret for deg. Men hun sa: — Nei, jeg gir meg ikke før det er slutt”, fortalte hennes venninne og medaktivist Jana Drobnokhod.
Etter dette ble Ponomarenko flere ganger anholdt på forskjellige protestaksjoner. For videosnutten hennes “Putin må gå av! Khabarovsk, jeg er med dere!” på TikTok, der hun kalte presidenten en “løgnhals” fordi han ikke holder sine løfter, fikk hun en bot på 50 000 rubler (da ca. 500 euro).
Ponomarenko gikk ut mot krigen i Ukraina. Allerede i april 2022 ble hun arrestert i St. Petersburg for et innlegg på Telegram, der hun skrev om at russiske styrker hadde bombardert et teater i Mariupol. Siden Den Russiske Føderasjonen nekter å ha hatt noe med denne krigsforbrytelsen å gjøre, ble Ponomarenko siktet etter loven for å spre “fake news” om den russiske hæren. Selv er journalisten sikker på at det er slik man har hevnet seg på henne på grunn av hennes kamp mot korrupsjon i Barnaul.
Datteren hennes, Jekaterina, beskriver mamma slik: “Hun er en sterk kvinne, hun er selvsikker, og hun vil brøyte seg frem hvor enn det skulle være”. Selv fra fengselet fortsatte Ponomarenko å kjempe: hun fortalte de andre innsatte sannheten om krigen, gikk ut mot press fra fengselsadministrasjonen, og i begynnelsen av september i 2022 kuttet hun seg til og med over blodårene.
Men det var ikke bare Ponomarenkos kamp med myndighetene som forårsaket problemer. Da hun uventet ble sluppet ut av fengselet og satt i husarrest fant hun seg plutselig i samme leilighet som sin tidligere mann — en tilhenger av Putin og krigen i Ukraina. En dag var det så vidt at han ikke kvalte henne, og Ponomarenko vendte frivillig tilbake til fengsel, da hun ikke ønsket å oppholde seg i samme bolig som en slik mann (adressen for husarrest blir oppnevnt av dommeren og det er praktisk talt umulig å få endret den).
I februar i 2023 ble Ponomarenko dømt til 6 års straffekoloni. De to døtrene til Ponomarenko står praktisk talt igjen uten foreldre: moren sitter i fengsel for sin motstand mot krigen, og faren har dratt for å krige mot Ukraina.
Aleksej Moskaljov
Selvstendig næringsdrivende, alenefar
2 års fengsel
24. April 2022 i en liten by Jefremov, Tula region, tegnet sjetteklassingen Masha Moskaljova en tegning med antikrigsbudskap i kunst- og håndverkstimen. Tegningen avbildet et russisk flagg med teksten “Nei til krig” og et ukrainsk flagg med teksten “Ære til Ukraina”. Mellom flaggene ble det tegnet en kvinne som beskyttet et barn fra raketter som fløy fra Russland. Mashas lærer anmeldte tegningen til rektoren. Neste dag da Mashas far og aleneforsørger Aleksej leverte datteren på skolen, stod politiet klar og ventet på dem. Begge ble brakt inn på politistasjonen og avhørt. Før avhør hadde politibetjenter allerede studert Aleksejs sosiale medier og fant denne kommentaren: “Russlands væpnede styrker — voldtektsmenn blant oss”. Samme dag ble Aleksej tiltalt i retten og ilagt bot på 32 000 russiske rubler (ca. 320 euro).
Senere ble Aleksej et interessant mål for Russlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, FSB. 27. desember 2022 ble Aleksej siktet for “diskreditering av Russlands væpnede styrker”. 30 desember 2022 ble Moskaljovs leilighet ransaket, der alle kontanter og verdifull elektronikk var blitt beslaglagt. Moskaljov ble tatt inn til avhør som ble utført med bruk av grov vold mot ham. Etter hans beskrivelse senere, ble hans hode slått mot gulvet og veggen.
2. mars 2022 ble far og datter skilt fra hverandre. Jefremov tingrett dømte Aleksej Moskaljov til husarrest, mens hans datter Masha ble plassert på et sosial- og rehabiliteringssenter for mindreårige. Far og datter tok atskillelsen veldig tungt. I brevet fra 29. mars 2022 skrev Masha til sin far: “Jeg elsker deg, pappa, og vet at du ikke er skyldig i noe, og alt du gjør er helt riktig. Jeg ber deg, ikke gi opp. En dag skal vi sette oss ved bordet sammen og huske alt dette. Vi er sterke, vi skal klare det, og jeg skal be til Gud for deg og for oss”.
Menneskerettsorganisasjonen “Memorial”, som mottok Nobels fredspris i 2022, hevder at tilfeller der omsorgsovertakelse av barn av politiske årsaker har aldri skjedd tidligere i Russland. Siste tilfeller av plassering av politiske fangenes barn på et barnehjem eller institusjon skjedde i midten av 1970-årene.
I hans sluttord til retten ba Moskaljov om å bli heller dømt til dødsstraff (i Russland er det moratorium på dødsstraff) fordi han ikke orket mer å være atskilt fra sin datter.
28. mars 2023 ble Moskaljov dømt til 2 års fengsel.
Zarifa Sautieva
Aktivist
7,5 års fengsel
23. februar 1944 ble en deportasjon av mer enn 500 000 tsjetsjenere og ingusjetere satt i gang av Josef Stalin. De skulle tvangsflyttes til Sentral-Asia. Deportasjonen ble planlagt i hemmelighet og fikk navnet “Operasjonen Linse”. Myndighetene forklarte deportasjonen slik: “Mange tsjetsjenere og ingusjetere har forrådt Moderlandet ved å ha gått over på fiendens fascistiske side og blitt med i sabotør- og partisangrupper“.
Stalin tok i bruk sitt favorittprinsipp om kollektivt ansvar og straffet alle,- kvinner, barn og eldre, idet de ble lastet opp i togene østover. De som motsatte seg deportasjonen, ble henrettet. Tusenvis overlevde ikke den lange turen, titusener døde på det nye stedet. Det var verken boliger, mat eller medisinsk hjelp på de nye stedene mennesker har blitt transportert til. Tsjetsjenere og ingusjetere fikk komme tilbake hjem først etter Stalins død.
Zarifa Sautieva jobbet som underdirektør ved museet for ofrene for deportasjonen i Ingusjetia. Museet forteller den grusomme historien til deportasjonen av ingusjetere. Sautieva hadde et særlig ansvar for prosjektet “Jeg er et vitne”, der hun filmet og samlet på vitnefortellinger til mennesker som overlevde deportasjonen.
I 2018 ble lederen i Tsjetsjenia, Ramzan Kadyrov, og lederen i nabo republikken Ingusjetia, Junus-Bek Jevkurov, enige om å utveksle landområder. Da ble det kjent at en avtale om dette hadde blitt underskrevet i hemmelighet. Dette satte sinnene i kok hos mange ingusjetere. Folk ble rasende ikke bare fordi man skulle miste et eget land og dermed flere generasjoners gravplasser, men også fordi ingen har spurt befolkningen om en slik bytte. Den hemmelige avtalen om å bytte landområder vekket minner om den planlagte i all hemmelighet Operasjonen Linse. Tusenvis av folk gikk ut i protest i Ingusjetias hovedstad mot avtalen med Kadyrov. For Ingusjetia, som ligger i Nord-Kaukasus, teller en halv million innbyggere og ikke er kjent for sivile protester, var tallet på protesterende veldig høy.
Det er heller ikke så akseptert når kvinner i Nord-Kaukasus viser selvstendighet, for å ikke snakke om å gå ut og demonstrere på politiske protester som ikke er “godkjent” av myndighetene. Allikevel ble Zarifa Sautieva en aktiv demonstrant. Hun var ikke gift og til tross for misnøyen hos mannlige slektninger strømmet hun demonstrasjoner og oppfordret andre til å gå ut på gatene i protest. “Om hun så var den smarteste blant oss, det er nytteløs å gjøre en kvinne til en protestleder”, sa broren hennes Hazir senere, men politiet tenkte annerledes.
Myndighetene var forsiktige til å begynne med, men i mars 2019, da protestene gjenoppstod med ny kraft, ble politiets spesialstyrker satt inn for å drive folk vekk. Folk gjorde motstand og det ble sammenstøt med politi. Zafira Sautieva ble arrestert etter demonstrasjonen i 2019. Hun er den eneste kvinnen som er arrestert på den såkalte Ingusjetia-saken.
Alle tiltalte i Ingusjetia-saken ble dømt for “vold mot representanter av myndighetene” og for deltakelse i en ekstremistisk organisasjon. Påtalemyndighetene mente at arrangørene av protestene gjorde det for å avsette republikkens leder Jevkurov.
I desember 2021 ble Zarifa dømt til 7,5 års fengsel. I oktober 2022 giftet hun seg med Ismail Nalgiev, en annen tiltalt i Ingusjetia-saken.
Vsevolod Korolyov
Dokumentarfilmskaper, dikter
Venter på dommen
Det hele begynte, som det ofte skjer i dagens Russland, klokken 6 om morgenen — med en husransakelse og en dør som ble brutt opp. Inntrengerne var FSB-agenter som anklaget Vsevolod Korolyov for å spre “falske nyheter” på sine sosiale medier om forbrytelser begått av den russiske hæren, inkludert Butsja i Ukraina. Dette skjedde i juli 2022.
Siden starten av krigen har Vsevolod Korolyov ikke bare skrevet om det som skjer på sosiale medier. Han har også laget flere dokumentarfilmer om aktivister som protesterer mot krigen i Ukraina. Filmene hans er om kunstneren Sasja Skotsjilenko og journalisten Maria Ponomarenko, som ble arrestert for å spre “falske nyheter” om den russiske hæren.
Saken mot Korolyov begynte å bryte sammen i retten. Mikhail Baranov, som ifølge etterforskningen hadde levert en anmeldelse mot Korolyov, endret sin forklaring i retten og uttalte seg til forsvar for ham: “Enhver person kan skrive hva som helst. Det er uttrykk for ytringsfrihet, noe alle har rett til.”
Før han ble arrestert, organiserte Vsevolod Korolyov båtturer på elver og kanaler, og i sin fritid hjalp han frivillige mennesker med psykiske avvik. “Seva* angrer ikke på noe. For meg personlig har Sevas styrke blitt en åpenbaring. Jeg har alltid visst om hans ubetingede godhet, rettferdighet og ærlighet, uavhengig av alt annet, men denne situasjonen har virkelig avslørt alle disse kvalitetene”, sa Lida, Korolyovs kjæreste. Korolyov traff Lida på en av protestene, men de rakk å bo sammen i en måned før han ble arrestert.
* Seva er forkortelse for Vsevolod.
Siden de ikke er gift, har han ikke rett til å ha besøk av henne i varetekt. Korolyov risikerer å bli dømt til 5 års fengsel. “Målet med forfølgelsen er å stilne stemmene til dem som er imot krigen med Ukraina i Russland, og å skremme det sivile samfunnet”, sier en uttalelse fra menneskerettighetsorganisasjonen “Memorial”, som har anerkjent Korolyov som en politisk fange.