Presidentvalget i Russland, landet mange av oss i SmåRådina har tilknytning til, er over.
Stemmene er telt ferdig og, ta-dam, som i den typiske autoritære staten, fikk Vladimir Putin 87,28% av stemmer. Enkelte eksperter påpeker at dette valget var det mest ufrie og urettferdige i moderne Russlands historie. Så høy oppslutning på papiret lot Putin stå dagen etter med rak rygg for å feire “et jubileum” — 10 år siden annektering av det ukrainske Krim-halvøya.
Presidentvalget og dets resultater er høyst problematiske av flere grunner:
- Russlands grunnlov ble endret under covid-pandemien i 2020, der folk hadde begrensede muligheter for å diskutere endringene åpent. Alle statlige tv-kanaler presenterte bare argumentene “for”, men meningene “mot” kom aldri frem. Alle endringene ble stemt for i en pakke, og ikke én og én. En av dem, som dreide seg om begrensningen for hvor mange ganger en kan være president, var derimot tatt bort. Folkeavstemningen ble utført etter en ny lov som spesielt ble vedtatt før grunnlovsendringen, og dermed ikke kan regnes som en lovlig prosedyre. Nullstilling av antall presidentperioder er i strid med likestillingsprinsippet om at alle Russlands statsborgere har lik rett til å stille som kandidat. Putin har derfor ikke lov til å stille ut sin kandidatur til presidentvalget i 2024, tredje gang på rad og fem ganger totalt (currenttime.tv).
- Putin gikk til valg som “uavhengig kandidat”, det vil si kandidat som ikke representerer noen politisk parti. Han mente å si at han lett samler 300 tusen underskrifter i sin favør som er kravet for en uavhengig kandidat. I januar i år så vi bilder av tusenvis av mennesker stående i kø for å gi sin signatur for den andre uavhengige kandidaten, Boris Nadezjdin. Nadezjdin måtte samle 100 tusen underskrifter som kandidat av et parti som ikke er representert i Dumaen, og han klarte å samle 200 tusen underskrifter. Putin hevdet da at han har samlet 3 millioner underskrifter, men ingen av oss har sett liknende køer. Derimot, det vi så var flere tilfeller når folk som jobber i den offentlige sektoren ble tvunget av arbeidsgiverne til å underskrive for Putin. Bruk av tvang under samling av støtte underskrifter er lovstridig. Underskrifter i Putins favør, om de i det hele tatt finnes, er derfor ulovlige.
- Motkandidater, Jekaterina Duntsova og Boris Nadezjdin, ble forhindret fra å delta i valget av latterlige grunner. Aleksej Navalnyj, den sterkeste politiske motstanderen av Putin, ble myrdet i fengselet en måned før valget, 16. februar. Mange andre reelle motkandidater er i fengsel eller eksil. På stemmesedlene så vi kun fire kandidater. Det er det laveste antallet av presidentkandidater i Russlands historie.
- Valget var ikke gjennomført etter demokratiske prosedyrer, slik som lik tilgang til medier, deltakelse i politiske debatter, trygge rammer for opposisjonelle, og tilstedeværelse av internasjonale observatører. Tvert imot bar valget preg av allestedsværende statlig sensur av medier og labelling av meningsmotstandere og det sivile samfunnet som agenter, ikke-patrioter og forrædere.
- De få uavhengige observatørene rapporterte om valgfusk, omskriving av protokoller og andre brudd på valgloven. “Karta narusjenij // Kart over valgfusk” av den uavhengige organisasjonen “Golos // Stemme” viser over 1800 tilfeller av valgfusk (kartanarusheniy.org). Matematiske analyse, som er gjennomført av forskeren Sergej Sjpilkin viser at minimum 22 millioner stemmer har blitt stjålet i Putins favør (golosinfo.org).
- Press og kontroll på statlige ansatte. Folk som jobbet på skoler, i barnehager og sykehus ble truet med blant annet oppsigelser og tvunget til å stemme på et bestemt tidspunkt. De ble også tvunget til å ta bilder av stemmesedlene for å så sende dem til arbeidsgivere. Stemmegivningen var derfor ikke hemmelig.
- Det sivile initiativet “Golosuj za rubezоom // Stem i utlandet” har mobilisert hundrevis av frivillige for å gjennomføre valgdagsmålinger ved Russlands utenriksstasjoner i 63 byer verden rundt. Deres resultater viser at Putin på ingen måte har 88% (voteabroad.info). For eksempel, i Oslo besvarte 13,18% velgerne at de stemte på Putin, og 33,46% nektet å gjennomføre undersøkelsen. Offisielle resultater i Oslo viser 39,81% stemmer for Putin.
Samtidig viser det seg at der det ikke var mulig å gjennomføre slike målinger, ligner resultater mer på de offisielle. Det var svært vanskelig å gjennomføre uavhengige målinger i Russland pga. hindringer fra politiet. - Valget varte i 3 dager, fra 15. til 17. mars. Det var vanskelig å kontrollere hva som skjedde med stemmesedlene da valglokaler var nattestengt. I tillegg var den digitale avstemningen en slags svartboks. Det er umulig å bekrefte at resultatene er virkelige.
- Valget ble avholdt på de okkuperte områdene i Ukraina. Alt tyder på at det sentrale valgkomité har brukt navnelister med ukrainske velgere, som var tilgjengelige fra tiden før krigen i Ukraina, og brukt dem for å få 90% støtte for Putin (interfax.ru). Vi vet jo at mange tusener ukrainere måtte flykte fra disse områdene på grunn av Russlands krigføring. Det betyr at mennesker som ikke har stemt i virkeligheten, ble telt som stemmer i Putins favør. De som faktisk stemte, ble truet på livet om de skulle nekte å stemme. Dette er et klart brudd på folkeretten.
- Viktigst av alt, Putin er ettersøkt av Det Internasjonale Straffedomstolen i Haag under anklage om militære forbrytelser i Ukraina og bortføring av barn fra det ukrainske territoriet. Arrestordre på ham er utstedt for ett år siden, 17. mars 2023 (icc-cpi.int).
Tatt i betraktning alle argumentene nevnt ovenfor, anerkjenner vi ikke de offisielle valgresultatene. Vi mener bestemt at Vladimir Putin er en illegitim president og oppfordrer både politikerne og medier i Norge ikke å bruke ordet “president” om ham Putin. Passende beskrivelse for Putin er en kriminell og krigsforbryter.