Forrige uke ble det såkalte valget til Statsdumaen avholdt i Russland. De offisielle resultatene var forutsigbare: «Forent Russland» fikk 57,8 prosent av stemmene på den føderale partilisten og beholdt sitt konstitusjonelle flertall. Samtidig melder uavhengige observatører, journalister og valganalytikere om en rekke brudd og statistiske anomalier som setter spørsmålstegn ved de offentliggjorte valgresultatene.
Valgfusk, omskriving av protokoller og press mot observatører
Ved tidligere valg har en av de vanligste metodene for valgfusk vært å legge til stemmer for «Forent Russland», samtidig som valgdeltakelsen kunstig ble blåst opp. Denne gangen kom det i tillegg en rekke meldinger om direkte omfordeling av stemmer mellom partier og kandidater.
Valganalytikere har blant annet dokumentert tilfeller der resultater ble endret etter at protokollene allerede var publisert i det statlige valgsystemet GAS «Vybory».
Gjennom de tre valgdagene kom det en rekke meldinger om at observatører ble nektet adgang eller fjernet fra valglokalene, at arbeidet deres ble hindret, om brudd på reglene for oppbevaring av stemmesedler og om bruk av fysisk makt. I St. Petersburg mistet en observatør fra «Jabloko», ifølge partiet og Associated Press, bevisstheten under en pågripelse utført av politiet.
I Moskva meldte velgere og observatører også om omfattende problemer med å få utlevert stemmesedler på papir. Ved flere valglokaler ble velgerne i stedet oppfordret til å benytte elektronisk stemmegivning.
Et eget brudd på folkeretten var gjennomføringen av russiske valg i de okkuperte områdene i Ukraina. Det ble blant annet organisert stemmegivning i de okkuperte delene av Donetsk-, Luhansk-, Zaporizjzja- og Kherson-regionene, samt på Krimhalvøya. Ukraina og EU har erklært at de ikke anerkjenner gjennomføringen av russiske valg i disse områdene.
Offisielle 57,8 prosent – og et anslag på 34 prosent
«Novaja Gazeta Europa» analyserte resultatene fra stemmegivningen med papirstemmesedler ved hjelp av metoden til valganalytikeren Sergej Sjpilkin (). Ifølge denne beregningen kunne resultatet til «Forent Russland», uten den statistisk unormale økningen i antall stemmer, ha vært på rundt 34 prosent – omtrent 24 prosentpoeng lavere enn det offisielle resultatet på 57,8 prosent.
Analytikerne understreker samtidig begrensningene ved metoden: Beregningen gjelder først og fremst stemmegivning med papirstemmesedler og gjør det ikke mulig å vurdere resultatene fra elektronisk fjernstemmegivning på samme måte.
Resultatene fra enkelte valglokaler der opptellingen foregikk på en transparent måte, er også illustrerende. Ved valglokale nr. 1953 i Novosibirsk fikk «Forent Russland» bare 8,75 prosent av stemmene, «Nye mennesker» fikk 41,04 prosent og KPRF 32,5 prosent. «Jabloko»-kandidaten Dmitrij Sjabanov fikk der 51,27 prosent av stemmene i enmannskretsen.
Khorzov og Milonov: valgdagsmåling mot offisielt resultat
Avstemningen i valgkrets 218 i St. Petersburg vakte særlig oppmerksomhet. En uavhengig valgdagsmåling ved 34 valglokaler viste 29 prosent til «Jabloko»-kandidaten Dmitrij Khorzov og 25,6 prosent til «Forent Russland»-kandidaten Vitalij Milonov.
Etter hvert som de offisielle protokollene ble publisert, endret bildet seg dramatisk: Milonov ble ganske enkelt tildelt en seier, mens Khorzov endte utenfor topp tre. Ved enkelte valglokaler ble det offisielt registrert null stemmer på Khorzov, selv om velgere senere fortalte kampanjestaben hans at de hadde stemt på nettopp ham ved disse valglokalene.
Slik stemte russiske borgere i Norge
I Norge foregikk stemmegivningen i Oslo, Kirkenes og Barentsburg. Ifølge opplysningene vi har tilgjengelig, stemte totalt 415 russiske borgere – betydelig færre enn ved avstemningene i 2024 og 2021.
I Oslo gjennomførte to uavhengige grupper valgdagsmålinger samtidig: frivillige fra initiativet «Golosuj za rubezjom» («Stem i utlandet»), samt representanter for «Vesna» og «Progress». Resultatene de publiserte lå i hovedsak nær de offisielle resultatene fra valglokalene i utlandet. Det gir grunn til å anta at det i hvert fall i Oslo ikke forekom grove manipulasjoner med selve resultatene.
Hva betyr dette?
SmåRådina forventet heller ikke før valget at selve stemmegivningen ville føre til politiske endringer i Russland. Men omfanget av meldinger om brudd, utestengelsen av «Jablokos» føderale liste og partiets kandidater fra valget, begrensningene på uavhengige observatørers arbeid og de dokumenterte valganomaliene viser at myndighetene i stadig større grad fjerner seg fra det russiske folkets vilje.
For oss er noe annet særlig viktig: Resultatene fra valglokaler der uavhengig kontroll er mulig, og valgdagsmålinger i utlandet, viser et helt annet bilde av det russiske samfunnet enn det myndighetene forsøker å skape.
Dessverre fortsetter maktmonopoliseringen, og vi må være forberedt på at konsekvensene av beslutningene til en ulovlig valgt president og en ulovlig valgt Duma ikke bare vil ramme russiske borgere, men også Ukraina og andre land.
